Valg og kongens klær

Hva sier man når man har sitt første offisielle blogginlegg? tja, ikke ved å beklage at de rødgrønne ble sittende. Kanskje heller ikke ved å støtte oppunder Sponheim, som etter min mening hadde fortjent å snike seg over sperregrensa. Iallefall starter man ikke med å klage over at en stemme fra Oslo teller mindre enn en fra der ingen skulle tru at nokon kunne bu. -Den goden både fortjener og trenger de faktisk.

Etter en lang dag med skolemas kom jeg akkurat hjem, noen dager blir det litt sent, men sånn går det når dagene også starter sent. Nå sitter jeg og er stinn, etter en burk med trondheims brun lappskaus med tilhørende vin.

Men hva skal denne bloggen inneholde? Jeg vet ikke selv heller, antageligvis litt komentarer til forskjelige samfunnsrelaterte temaer og saker. Det blir nok litt loggføring av mitt eget liv, hvis jeg føler at det er noe spess og formidle. Planen er at jeg skal skrive en tekst om hvordan jeg opplevde min førstegangstjeneste. Siden det er to år siden jeg dimmiterte virker kan man si at det er litt spessielt, men etter at jeg tilfeldigvis kom over en artikkel i forsvarsnytt nr. 3 fra '09 fant jeg ut at min historie også skal ut, og da må jeg jo ha et sted og legge den. Artikkelen handlet om "grå arbeidskraft", alle vet kanskje ikke hva det er? I forsvaret er det når soldater blir brukt til forefallende arbeid uten at de får mulighet til noen form for grønn tjeneste. i værste fall kan en soldat bli satt til å vaske kopper og kar i 11mnd, det er etter min mening mangel på respekt for en person som i kongens navn har sagt seg villig til å ofre 12mnd av sitt liv. Noen vil vel si at denne soldaten ble satt til det arbeidet fordi han ikke var skikket til noe annet? Da vil jeg si at det i så fall ville være bedre å dimmitere han, sånn at han kunne gjøre noe fornuftig i stedet for tvangsarbeid nesten uten lønn(100kr dagen). På forsvaret sin side er det en fordel å ha slike gråjobber fordi en sivil i samme jobb krever minimum det samme per time. 

Så det er det som kanskje kommer først her på bloggen; historien om meg i kongens klær på snekkerverksted.  Det er hverdagen til 30 personer hvert år på setermoen.

Jeg må legge til at jeg faktisk hadde et fint år, til tross for dødtjeneste var det personlig et viktig år i livet mitt hvor jeg lærte mye om meg selv og ambisjonene mine videre. Grunnen til at jeg skal skrive dette er fordi jeg mener det er galt å utnytte ungdommer på denne måten når de fleste av oss har bedre ting å ta oss til enn blinkspikring eller å stå på oppvasken.